Hvem er det som taler?

Hvilken stemme er det du hører på innsiden? Er det Gud som viser vei, eller djevelen som fører vill? Det å kjenne igjen Guds stemme er vitalt for den kristne, men hvem er det egentlig som taler? Kan vi egentlig være helt sikre på at det er Guds stemme vi hører?

Det kanskje viktigste av alt er at vi kjenner igjen Guds stemme, men mange troende finner det vanskelig å vite om det er Gud eller djevelen som taler. Bibelen gir oss heldigvis noen retningslinjer som avklarer hvem sin stemme der er vi hører, og et vers som forkalrer dette finner vi i Rom. 14:17:

"For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd."

I dette verset beskriver Paulus noen meget viktige kjennetegn på Gud, og hans ledelse i oss. Verset er todelt der han først forteller hva Guds rike ikke består av, med referanse til loven som regulerte hva jødene kunne og ikke kunne spise og drikke.

Sagt veldig forenklet så leder ikke Gud med en hevet pekefinger!

Når det er avklart hvordan Guds rike ikke er, så kommer Paulus med kontrasten - hvordan Guds rike er og hva det består i. For en jøde var dette likestilt med å kaste religionen ut døra, og som noen sier om mine leksjoner;

"hvis det du sier stemmer så finnes det ingen Gud!"

Jeg sier deg dette så du skal forstå sprengkraften i Paulus sin påstand i hans samtid. Bare prøv å se for deg alle de hundrevis av regler, bud og krav jødene var overbevist at de måtte følge til punkt og prikke, og der utrolig mange av dem handlet om nettopp mat og drikke. Så kommer altså Paulus, deres tidligere våpendrager og trosfelle, og sier;

"glem alt dere tror Gud mener om mat og drikke; dere tar feil for Guds rike handler ikke om det!"

Det var rett og slett så radikalt at det eneste jeg kan tenke meg får litt av samme reaksjon, er når jeg påstår at helvete ikke finnes. Da er det enkelte troende som reagerer så sterkt at både jeg og mine barn, på vegne av Gud, i følge dem fortjener å brenne til evig tid i helvete, men på den varmeste plassen, og med den aller verste torturen.

Så jeg kan ane litt av hva Paulus fikk av reaksjoner der han påstår at Guds rike ikke har noe med et eksternt regelverk å gjøre, om det regulerer mat, drikke, høytider eller noe annet. Men så kommer det interessante, og det er hva Guds rike faktisk består i. For som Paulus sa, så handler det ikke om at Gud nekter oss noe, setter opp regler for "dette eller hint" men om:

"....rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd."

Legg merke til hva Guds rike ikke består i, som urettferdighet, uro eller sorg. Det betyr at om du hører en stemme som forteller deg at du må ta deg sammen, gjøre mer, be mer, gi mer, og gir deg mer tommel ned enn tommel opp, vel da er det ikke Gud.

Som en kjent forkynner en gang sa: "Gud leder alltid med fred, så følge freden, gå etter den!"

Jeg husker med gru at vi i pinsemenigheten jeg gikk i enkelte ganger ble bedt om å be Gud om å fortelle oss våre feil. Vi måtte sitte stille i benkeradene med bøyde hoder, og lytte til den indre stemmen som i detalj fortalte oss alle våre feil og mangler, og hva vi måtte gjøre noe med.

Alle som én fikk negative tilbakemeldinger av denne indre stemmen, (det var jo hele poenget med seansen) og en "hjemmelekse" vi måtte ta på alvor. For Gud kjente jo til alt, og det var ikke mange som danset ut dørene etter disse møtene, for å si det sånn. Vi kalte dette for arbeidsmøter, og budskapet for ramsalt og ransakende.

Men Guds rike består ikke av ramsalte arbeidsmøter med ransakende budskap, men med i "....rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd."

Vi går til Strongs og ser på hva ordene i dagens vers betyr.

Guds rike (basileía) betyr: "Guds ledelse i den troendes hjerte." Denne ledelsen av Gud via den hellige Ånds stemme, kjenner du igjen ved at den uttrykker;

Rettferdighet (dikaiosýnē) - "å være kjent rettferdig av Gud, en rettferdighet man får som en gave - ikke av fortjeneste."

Fred (eirḗnē) - "en overnaturlig fred i hjertet, Guds gave av enhet, noe man får når man ser at hele menneskeheten er inkludert."

Glede (xará) - "en glede fra innsiden når du ser at du ufortjent og av nåde har Guds favør, og er utvalgt til å være hans barn før verden ble skapt."

Konklusjon.

Guds stemme er kjærlighet uten betingelser, og kommer alltid med fred, glede, velvilje, favør og velsignelser. Lytt etter stemmen innerst i magen, den stille stemmen som alltid er på din side, alltid vil deg det beste, alltid oppmuntrer, og alltid kommer med fred, glede og med masse gode og varme følelser.

Det er enklere å kjenne igjen den hellige Ånds stemme, enn sult og tørst. For skulle vel Gud gjøre det vanskeligere å ledes av ham personlig, enn å kjenne igjen når kroppen sier den vil ha mat og drikke? Nei, selvsagt ikke, og alle mennesker kjenner igjen Guds stemme, og her er et par eksempler.

- Når du "av deg selv" selvsagt flytter en bitteliten kattunge fra veien så den ikke skal bli overkjørt, så var det den hellige Ånds stemme du hørte, og responderte på.

- Når du kjenner en glede ved å gi barnet ditt en gave til Jul, så er det den hellige Ånds stemme du kjenner på innsiden.

- Når du får medynk med de som lider, er det den hellige Ånds stemme du hører og opplever i deg.

- Alt godt, alt kjærlig, og alt der du "av deg selv" tenker gode tanker, kjenner omsorg og inkludering er den hellige Ånds stemme.

Men vi er ofte så loviske i vår tankegang, at vi tror dette gode er "oss selv," men så er det faktisk Gud. Derfor trenger vi sinnets fornyelse, så den varme, gode, kjærligheten og ikke minst inkluderende stemmen får tilbake sin rettmessige plass i oss.

- Vi tolker, der vi skulle lytte. - Vi mener, der vi skulle handle. - Vi gjør, der vi skulle være.

LYTT - det er enkelt. Stemmen er alltid ubetinget kjærlighet, og universelt inkluderende, og består av "....rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd."

Strongs

Díkē a judicial verdict" – properly, judicial approval (the verdict of approval); in the NT, the approval of God ("divine approval").

Eirḗnē from eirō, "to join, tie together into a whole" – properly, wholeness, i.e. when all essential parts are joined together; peace (God's gift of wholeness).

Xara another feminine noun from the root xar-, "extend favor, lean towards, be favorably disposed"– properly, the awareness (of God's) grace, favor; joy ("grace recognized").