Mer penger....

Får du fordi du gir, og høster du det du sår? Er alt i kristenlivet av nåde bortsett fra når det kommer til penger, for der får du det du fortjener?

I dag skal vi snakke om penger, og på det paradokset at når det gjelder rikdom så tror mange kristne at rikdom er prestasjonsbasert. For du må gi for å få, så for å høste, og om du verken gir eller sår, vel da får du heller ikke noe.

Det refereres til en rekke bibelvers som man da tolker til at det er dine gjerninger i forhold til penger som bestemmer graden av rikdom, og at den fattige på mange måter har seg selv å takke.

Hvem av dere har vel ikke hørt at du kan "gi deg ut av enhver situasjon"? Det å gi penger til Guds rikes arbeid som de kaller det, vil resultere i at du får tilbake mer enn du gir, og enten tretti, seksti eller hundre ganger det du gav inn. Det er jo en helt utrolig avkastning, og overgår det meste av aksjer og investeringer i det naturlige.

Spesielt mye avkastning får du hvis du gir penger du ikke egentlig har råd til å gi. For da utviser du en tro helt på øverste hylle, og belønningen blir tilsvarende stor. "Du har ikke råd til IKKE å gi." sies det fra talerstolen og kristen TV, myntet spesielt mot de med dårlig råd.

Men man må ikke bare gi ukritisk, men i god jord. Den gode jorden er som regel inn i det arbeidet predikanten selv driver, og ofte er beviset at predikanten selv er styrtrik. "Se hva Gud har velsignet meg med" sier han, og peker på sitt privatfly, sine biler, og det slottet av et hus han bor i. "Gud er ikke fattig, og om du bare tror og gir, så vil han lønne deg også!"

Manipuleringen virker, for det er mange fattige. De tømmer lommebøkene i håp om at Gud gir dem mer enn de sår, for egentlig trenger de pengene til husleie, lån, mat og bensin på bilen. Bremsene de skulle ha fikset for lenge siden, vel de er ikke på budsjettet enda, men det kan heller vente for snart kommer det et lass med penger, og da kan de jo kjøpe ny bil!

Jeg har vært i den situasjonen og blitt lurt til å "gi for å få" - "så for å høste." Men vi hadde ikke penger å gi, men menigheten visste råd. I samarbeid med sin bank hadde de sørget for at vi kunne få lån på hundre tusen, og gi et offer som vi ellers aldri ville ha vært i stand til. De "lånte oss settepoteter" men høsten ville vi få helt alene.

For en mulighet, og vi tok opp ikke bare ett, men ett lån til etter at det første var nedbetalt.

I dag gremmes jeg over hvor dum det er mulig å bli, men forstår i ettertid hvordan det var mulig å bli så lurt. For vi hadde lite penger, og ble fristet av at man kunne gi seg til rikdom - eller ut av fattigdom som de også kalte det. (det hørtes litt mindre egoistisk ut)

Penger er en mektig kraft, og det er lett å lure mennesker til å gi. Når en predikant fronter en voldsom rikdom, og forteller hvordan han får penger helt overnaturlig enten på konto, i postkasser, eller at mennesker bare gir han en konvolutt full av dollar, og sier at det er fordi han har forstått prinsippet om å så og høste, ja da er det lett å rives med.

Det utrolige er at man til og med tror at når man gir penger for å få tilbake mer enn man gir, så er man mer ydmyk og såkalt tjenende enn om man ikke gir? Tenk på det? Men man gir jo kun for å få mer tilbake, og det er jo rent egoistisk motivert, eller hur?

Jeg slutter ikke å bli forbauset over hvordan kristne ledere, pastorer og ikke minst de rike predikantene klarer å selge inn det å "gi for å få" som fromt og ydmykt. Jeg tenker med en gang tilbake til Edens hage der satan solgte inn akkurat det samme prestasjonsbaserte budskapet til Adam og Eva som både rett, fromt og ydmykt.

Budskapet om å så og høste er satanisk, og påstår at dine aksjoner vil påvirke Guds reaksjoner. "Sår du mye får du mye, men sår du lite får du lite."

Et slikt budskap setter oss over Gud, der våre aksjoner dirigerer Guds reaksjoner. Dette er et skadelig og farlig budskap, og fører mange inn i fortvilelse, mens de som lykkes blir stolte og selvsikre. De tenker at de fortjener rikdommen, og de andre tilsvarende fortjener fattigdommen.

Det er en skummel idé at man er rik fordi Gud har gitt deg det du fortjener, og det kan skape klasseskiller i menigheter og kirkesamfunn. De rike blir forbilder, mens de fattige en fortjent underklasse.

Jeg husker godt at jeg ikke turde å parkere bilen på menighetens parkeringsplass, fordi den viste tydelig at jeg ikke hadde fått til dette med å så og høste. Så jeg parkerte på en nærliggende bensinstasjon så ingen skulle se at vi hadde dårlig råd, og det var i denne fasen vi tok opp lån til menigheten.

Mitt motiv var overhodet ikke verken fromt eller ydmykt - jeg trengte penger til ny bil og å betale ned gjeld.

Og så ville jeg gjerne inn i miljøet til de rike i menigheten, de med hytter og fine hus. Så jeg gav og gav, og til slutt hadde jeg gitt meg fattig. Til og med en bil hadde jeg gitt vekk. Det var da jeg sa til Gud: "Jeg skal fortelle alle at det å gi for å få ikke fungerer. For jeg har virkelig gitt, og ikke bare tror, men jeg vet at dette ikke fungerer."

Gud svarte: "Du får ikke fordi du gir. Ditt problem er at du ikke forstår hva du er gitt. Når du ser det blir det enkelt å gi." Dette var i 1993.

Det har tatt mange år å forstå at våre aksjoner ikke påvirker Guds reaksjoner, men at det vi kaller straff og belønning er konsekvenser nedlagt i skaperverket.

Predikantene som vil du skal fortsette å gi dem penger tror kanskje på sitt eget budskap, men de tar feil. Deres overflod er et resultat av vår dumhet, og deres griskhet. De tar rikdommen som et bevis på at Gud velsigner dem, men sannheten er at vi alle er velsignet uavhengig av våre prestasjoner. Vi er velsignet i Kristus.

Du kan ikke gi deg ut av fattigdom, så penger for å få penger, for det handler om motivet ditt. Hvis det er feil, gir du deg bare fattigere. Lovens prinsipper fungerer ikke i den nye pakt, så enkelt er det. Men om du begynner å se hvem du er i Kristus, hva du er gitt, hvilken posisjon og makt du har fått, og begynner å vandre og leve i det, vel da er alt mulig.

Men du kan ikke fortjene det ufortjente, gi deg oppover i systemet, men ved å sette andre foran deg selv, og dele uten at motivet er egoistisk, da vil livet ditt endre seg. For vi skal leve som Jesus (la Jesus leve igjennom oss) og ikke trakte etter mer og bedre. Vi skal trakte etter at de andre skal ha det bedre, og være den som hjelper uten et underliggende motiv om å selv bli rik.

Privatfly er ikke et bevis på at du har forstått Guds prinsipper, for å si det slik....