Målet

Hele mitt liv har jeg vært på en vandring der målet er å lære kjenne Gud som han egentlig er. Jeg har studert, bedt, trodd, tvilt, lest, hørt, gått på møter, hørt på taler både live og på alt fra kassetter til podcast, og fremdeles går jeg på veien mot målet - å lære Gud å kjenne.

Min første bønn var om Gud ville vise meg sitt hjerte, så skulle jeg fortelle alle hvem Han egentlig var. For til deg som ikke vet det hadde jeg vært åtte år i Jehovas vitner, og lært på den harde måten at kunnskap om Bibelen ikke automatisk betydde at du kjente Gud.

Jeg trengte ikke flere tolkninger - jeg trengte å kjenne Gud personlig!

Siden 1992 har jeg derfor gått på veien mot et definert mål - å kjenne Gud på dypet slik Han virkelig er. Det har gått med tusenvis av timer til å lese Bibelen, studere ulike oversettelser, gått så dypt inn i grunnteksten som jeg har maktet, og jeg er fremdeles like aktiv. Jeg har jobbet som bibellærer, holdt masse undervisningstimer, talt og delt hva jeg har sett til de som har villet låne meg øre, og som du som leser bloggen min kjenner til, skrevet hundrevis av leksjoner.

De siste ti-årene har det vært en dreining mot å lytte mer til den hellige Ånd, enn å kun stole på det jeg leser og tolker i Bibelen. For det ble etter hvert klart for meg, til stor uro i starten, at Bibelen ikke var konsekvent i sin beskrivelse av Gud. I tillegg var konkrete historiske hendelser beskrevet forskjellig av ulike skribenter i Bibelen, og uvillig måtte jeg innse at jeg kunne ikke lene meg på bokstaven som en fasit.

En periode var jeg rotløs og forvirret, og fikk tanker på om Gud i det hele tatt fantes? Og hvis ikke Bibelen var hundre prosent troverdig, hva skulle jeg da forholde meg til?

Så vondt som dette var så ledet det meg til den ekte fasiten - Jesus ved den hellige Ånd i meg. Jeg kom tilbake til starten av kristenlivet der jeg ikke hadde verken Bibel eller bibelkunnskap, men kun Jesus på innsiden.

Ja, for det var slik det hele begynte. Jeg ble overbevist om at Jesus levde da han snakket til meg - fra magen et sted.

Vi snakket om alt mulig han og jeg, og en mer oppmuntrende stemme fantes ikke. Jeg var helt fra meg av lykke, og vi opplevde ufattelig mye sammen; til og med å få tungetale uten noen gang å ha blitt undervist om hvordan det skal gjøres, og hva det var. Jesus snakket til meg 24/7, og livet ble totalt forandret. Jeg fortalte alle jeg kjente om denne Jesus, at livet hadde en mening, og at det ikke sluttet med døden men fortsatte i all evighet.

Så kom åtte vonde år i Jehovas vitner, og årsaken var helt enkel at jeg ble bedt med på et møte. Jeg var uerfaren og trodde alle som kalte seg kristne var ledet av Jesus på innsiden, men jeg tok feil. Det var ikke Guds vilje, og hadde jeg hørt på stemmen på innsiden hadde åtte år blitt til kun åtte minutter. For jeg og Hennie, min kone, mistrivdes fra første stund. Men hvem var vi til å motsi de lærde, så vi valgte å forbli lojale til de andre som hadde den riktige bibelkunnskap.

Aldri mer....

Alt jeg har lest i Bibelen, alt jeg har bedt, søkt, lest, hørt og sett har ledet meg samme vei - til den hellige Ånds stemme. For det er han det handler om, og hans ledelse i den enkelte. Men det å tørre å stole på stemmen på innsiden og gi han autoritet over egen kunnskap, har vært en vei å gå. For det var noe trygt å holde ei bok i hånda og henvise til det som stod der svart på hvitt.

De fleste hadde jo bokstaven som sin fasit, og kunne du bevise det skriftlig så trodde de fleste det. Det vil si med mindre det stod i for sterk kontrast til deres tolkning da. Men det å kun si at Jesus hadde sagt deg "dette og hint" gjorde deg enkel å avvise. Du ble avvist like enkelt som Jesus der han refererte til Guds stemme, ofte i sterk kontrast til gjeldende tolkninger av bokstaven.

I dag har jeg i mange år hatt den hellige Ånd som fasit, og lært mer enn på mange tiår med bibelstudier. Den hellige Ånd er en fantastisk lærer, og han viser meg nye og spennende hemmeligheter, og ikke sjeldent ved å henvise til Bibelen. I dag kjenner jeg Gud på en helt annen måte enn før, og all tidligere frykt om at min livsførsel diskvalifiserte meg til deler av Guds velsignelser er borte.

Men hva er det jeg ser i dag som jeg ikke så før? Jo, jeg ser det alle innerst inne kjenner i sitt hjerte, nemlig at Gud elsker alle mennesker uavhengig av hva de tror, og hvem de er. Jeg er sikker på at alt vi opplever og erfarer leder til den samme konklusjonen - at Guds kjærlighet er universell, uten betingelser, og at alle mennesker er og vil for evig forbli Guds barn.

Til sist;

Dette universelt inkluderende synet, forøvrig det som var rådende de første fire-fem hundre årene etter Kristus, får noen konsekvenser for kristenhetens tolkninger og forståelse av begreper som synd, omvendelse, frelse, tro, nåde, rettferdighet, kjærlighet, fortapelse og helvete for å nevne noen. Det er disse begrepene den hellige Ånd har gitt meg mandat til å skrive om i bloggen. Årsaken er at jeg da ikke uten videre kan "tas" intellektuelt og teologisk av de som enn så lenge er imot dette universelt inkluderende kjærlighetsbudskapet, og på den måten legge et slør over det jeg deler.

På en måte er ikke bloggen viktig i det hele tatt, for alle mennesker har den hellige Ånd som deres personlige veileder til sannheten. Men den er allikelve ikke uviktig av to hensyn; å kunne bevise "teologisk" at det jeg påstår faktisk har Bibelsk belegg, og at du som er på den samme vandringen som meg kan oppmuntres og få nytt mot.

Gud elsker alle, og de konsekvenser Gud har ilagt skaperverket er som fyrlys som alle leder én og samme vei - til erkjennelsen av at Guds kjærlighet er universell inkluderende, og at alle mennesker er Guds barn i kraft av Hans utvelgelse. Bibel, religion, menighet og kirke; alt leder samme vei - mot Guds universell inkluderende kjærlighet.

Målet er kjærlighet uten betingelser, der Gud er som sola som uten å gjøre forskjell varmer opp alle den treffer. Slik er Guds kjærlighet, bare enda sterkere og mer virkelig. Til slutt vil alle treffes av den ubetingede kjærligheten lys og varme, her eller i det neste livet, og blir forvandlet i ett nu fra kjærlighet til kjærlighet.