En overnaturlig Gud
Abraham var som oss. Han hadde feilet mer en én gang i livet for å si det forsiktig, han hadde vært en feiging mange ganger, vært vaklende i sin tro, men det verste av alt; han hadde feilet i å få den etterlengtede sønnen med sin hustru med Sara som skulle oppfylle Guds løfte om å få: "en ætt så tallrik den ikke kan telles!" Som oss hadde Abraham prøvd alle de snarveiene livet byr på, også i forhold til å få en sønn. Men nå var tiden ute for han nærmet seg de hundre, Sara nitti, og all tro i verden ville ikke hjelpe det minste.
Alt håp var ute....
Men vet du noe? Gud kan være mye vi ikke vet, men at han er bare litt overnaturlig er utelukket. For bare se deg rundt og erkjenn at alt det du ser er skapt av Gud. Løft blikket ut mot universet og forsøk å forestille deg hva som er der ute. Alt du klarer å tenke deg, ganger milliarder av ganger, er skapt av Gud.
Gud er en overnaturlig Gud som har skapt alt som eksisterer, og alt som lever og ånder. Han har også skapt deg, men ikke bare det; du var utvalgt av Gud før verden ble skapt. Gud er overnaturlig, så ikke la det naturlige - selv ikke tiden - bli en begrensning for hva du tror er mulig!
Tilbake til Abrahams fortvilte situasjon der alt håp var ute. En situasjon han selv var skyld i, ikke ulikt oss. Men hva gjorde han da det så som mørkets ut? Jo, det leser vi i Rom. 4:17:
"han trodde på den Gud som gjør de døde levende og byr det som ikke er, å bli til."
Men hør; det var ikke Abraham som plutselig trodde imot alle odds, men det var Guds virksomme tro i Abraham som til slutt overbeviste ham om hva Gud hadde makt til å gjøre. For på den tiden hadde ikke Gud ennå reist noen opp fra de døde, men se hva Guds tro i Abraham fikk ham til å bli overbevist om:
"han trodde på den Gud som gjør de døde levende!"
Her hadde ikke Abraham trodd på det å få barn på naturlig vis en gang, men så trodde han plutselig på at de døde kunne vekkes til live igjen? Det sier seg selv at en slik tro er det kun Guds tro som kan virke fram, og ikke noe Abraham presterte i egen kraft.
Så hele historien om Abraham er ikke et vitnesbyrd om hans evne til å tro imot alle odds, og tro selv om alt håp er ute. Nei, det er en historie om oss, der vi skal få et håp om at Gud vil gripe inn selv om alt håp menneskelig sett er ute.
Historien om Abraham er en historie om at Guds timing er annerledes enn vår, og om det er en tjeneste for Gud du lengter etter, et gjennombrudd i forretningslivet, helbredelse av en sykdom eller en ødelagt relasjon, så er det ikke over! Men det er ikke du som må tro det igjennom, men som Abraham er det Guds virksomme tro i deg som vil gjøre det for deg, prestasjonsfritt fra din side.
Guds tro til mirakler er en gave!
Så mitt råd er ikke som de tradisjonelle: "se på Abraham, og tro på tross av", men heller å slappe av, heis hvitt flagg i forhold til din egen tro, og vent på Gud!
Se på Abraham, les om alle hans feil og mangler, og det på tross av at Gud viste seg for ham i englers skikkelser og lovet personlig å gjøre ham til far for mange folk. Finn trøst i at et menneske som oss ble vårt forbilde, og at det hadde ingenting med Abrahams kvaliteter å gjøre, men alt om Gud.
Uansett hvilken situasjon du befinner deg i, så vit at Gud er en overnaturlig Gud der ingenting er umulig, og at ingenting er for sent. Ikke prøv å tro det i egen kraft, men vent til Guds tro "tror det " for deg. Da vil du som Abraham, i rette tid, oppleve at Guds iboende tro "av seg selv" tror at alt er mulig - selv det umulige!
Rom. 4:21: "For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre."