Frykt ikke!
I kristen forkynnelse oppfordres man ofte til å ikke frykte, men å heller tro. Men hvordan lar man vær å frykte når man faktisk er redd, og hvordan tror man når troen virker langt borte?
I Mark. 5:36 leser vi disse kjente ordene: "Frykt ikke, bare tro!"
Sitatet er hentet fra historien der Jesus reiser en unge jente opp fra døden. Hans oppmuntring om å ikke frykte, men å heller tro, er et kjent sitat i kristen forkynnelse. Og med rette så. Men la oss se litt mer på dette sitatet og vi begynner med ordet "frykte." Det er oversatt av "phobou" og betyr:
"å være redd for, frykte, få en til å flykte, skrekkslagen, etc"
Frykt oppstår når våre fem sanser sender inntrykk til vårt sinn, som analyserer, vurderer, og søker etter mulige løsninger og muligheter til å vinne, men konkluderer med at omstendighetene er for voldsomme, fienden alt for sterk, og det beste du kan gjøre er å rømme, finne sikkerhet, gjemme deg og gi opp.
Sinnet ditt roper på full styrke at du gjør klokt i å ta frykten på alvor - noe du gjør - og du lar den isende kalde frykten overmanne deg, passivisere deg, og du blir et lett offer for omstendighetenes spill.
Frykten oppstår i sinnet som en naturlig slutning av et ufornyet sinn. For hvis sinnet er fylt med menneskelige tanker så vil du, når motstanden blir for tøff, trekke rent menneskelige konklusjoner og rømme i redsel fra enhver overnaturlig trussel.
Men Jesus sa; ikke frykt!
-altså ikke tenk menneskelig og på hva du kan by på av motstand, men la din menneskelige svakhet være en anledning til at Guds tro (pistis) i deg kan vinne den kampen du ikke makter.
Du må ikke sammenlikne din styrke med fiendens styrke, for da vil du aldri vinne andre kamper enn de du i deg selv er sterk nok til. Men du må sammenlikne fiendens styrke med Guds styrke, for da er ingen kamper for vanskelige, og ingen motstander for sterk.
Det var det David gjorde da han vant mot Goliat. De andre soldatene sammenliknet seg selv met Goliat, og de fryktet og tapte. Men se hva David sa i 1. Sam. 17:45:
"Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud.."
David fryktet ikke Goliat for han sammenliknet ikke Goliat med seg selv, men med Gud. David visste han ville vinne - ikke fordi han var sterk - men fordi Gud kjempet for ham.
Frykt ikke, bare tro!
- Frykten kommer fra ditt sinn, og er ditt eget verk. - Troen kommer fra Gud, og er hans verk.
Ikke gå i den fella at du tenker at du i egen kraft skal endre frykt til tro, tvil til visshet, svakhet til styrke, og i deg selv endre sinnets konklusjon og si "jeg er ikke redd" når du egentlig skjelver av frykt.
La heller frykten peke deg i retning Guds styrke, og la den hellige Ånd via sinnets fornyelse åpenbare for deg at Gud på forhånd har vunnet alle kampene for deg. Heis hvitt flagg i forhold til egne prestasjoner, og len deg på Guds styrke i alt du gjør.