Drevet av frykt eller kjærlighet?

Da Jesus kom var menighetene drevet av frykt for å ikke klare å holde lovens mange krav og betingelser. Og ikke bare måtte man holde mange hundre bud, men det var like mange bud og regler som ikke måtte brytes.

Loven påstod nemlig at Guds favør måtte fortjenes.

For dem som holdt loven ventet en fortjent belønning, for de som ikke holdt loven ventet en like fortjent straff. Det var dette systemet - prestasjonsbasert straff og belønning - som Jesus kom for å avsløre som løgn.

Bibelens ord på disse prestasjonsbaserte løgntankene, plantet i mennesket første gang i Edens Hage, er det ofte misforståtte ordet og begrepet SYND. Alle tanker, idéer og forestillinger om at vår aksjon vil utløse Guds reaksjon, kaller Bibelen for synd.

Synd (hamartia) består av to ord:

a som betyr IKKE, meros som betyr EN DEL AV.

Synd handler ikke om kvaliteten på en gjerning er god eller dårlig, men på om opprinnelsen bak gjerningen er Gud eller satan.

Tror man at en god aksjon, feks å gi penger til menigheten, vil utløse at Gud som reaksjon velsigner deg tilbake med mer enn du gav, er den Bibelske definisjonen på en slik prestasjonsbaserte tanke synd. For ved å snu rekkefølgen på aksjon/reaksjon har du faktisk plassert deg foran Gud, der det er du ved dine aksjoner som dikterer Guds reaksjoner.

Hvis motivet for å gi er å unngå straff, og oppnå belønning, er handlingen synd selv om den ytre sett er god. Paulus beskriver dette veldig godt i 1. Kor. 13:3: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet."

Satans løgn til menneskene er at Guds forhold til oss ikke re relasjonelt, men bestemmes av våre prestasjoner som han da "tvinges" til å enten straffe eller belønne, og at våre aksjoner dermed dirigerer Guds reaksjoner. Gud blir en automat der vi får ut det vi puter inn!

Det å gi penger for å få penger som belønning for sin gode aksjon, kaller Bibelen for synd fordi denne prestasjonsbaserte tankegangen basert på det sataniske systemet straff og belønning, ikke er en del av Gud. Dette er satans løgntanker som har manipulert oss til å tro at det er først når vi gir at vi som en fortjent reaksjon fra Gud blir gitt tilbake.

Om du svelger løgnen om at din aksjon påvirker Guds reaksjon blir resultatet at frykten flytter inn i ditt sinn. Din framtid blir et liv i strev og prestasjon, der du alltid vil analysere dine omstendigheter og tenke;

- hva har jeg gjort galt for å fortjene dette? (en kjent spørsmålsstilling blant kristne, dessverre)

Alle tanker, som sekundært vil produsere ord og påfølgende handling, som påstår at dine aksjoner påvirker Guds reaksjoner, er SYND!

Majoriteten av dagens menigheter har som første prioritet å redde flest mulig mennesker fra å gå evig fortapt. Det er ikke så rart da kristendommens grunnpilar er det prestasjonsbaserte, og dermed syndige systemet straff og belønning. I beste mening oppfordres mennesker til å ved sine aksjoner som omvendelse, angre, og å si a til Jesus, få Guds fortjente reaksjon som er evig liv i himmelen.

Menighetene er, som på Jesu tid, mer drevet av frykt enn av kjærlighet.

Jeg tror personlig at tiden er inne for at kristne omvender seg (endrer sitt underliggende tankesett) som var Jesu budskap til datidens kirkegjengere. Jesus kalte datidens kristne for "fortapte får av Israels hus" fordi de trodde løgnen som påstod at deres aksjoner påvirket Guds reaksjoner, og at de fikk her i livet enten en fortjent straff eller belønning.

Datidens budskap er slik jeg ser det, heller verre enn på Jesu tid. For nå handler det ikke bare om straff/belønning her i livet, men fortjent himmel eller fortjent helvete. Denne prestasjonsbaserte ideologien skaper frykt i mennesker, og fører mange inn i et prestasjonsbasert liv i trelldom og ufred.

Da er det godt å lese Johannes sine ord om hvordan frykten kan drives ut av våre sinn så vi kan heise hvitt flagg i forhold til egne prestasjoner, og leve i trygg forvissing om at Guds forhold til oss er relasjonsbasert. For vi er alle sammen Guds barn i kraft av Hans utvelgelse av oss før verden ble skapt.

1. Joh. 4:17-18: "I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt."