Bibeloversettelsene - tro mot grunnteksten eller en lære?
Vi påvirkes alle av den tiden vi lever i, og hva som regnes som å være akseptert og ikke. Tilhørighet til flokken krever enighet med flokkens lære, for uenighet vil føre til utstøtelse.
Ingen trives på sidelinjen.
Flokken har vært enig i at slaveri var helt greit, at kvinner ikke skulle stemme, og at rike land eide kolonier i fattige land. Flokken har også vært enig i at Kirken og dets utvalgte alene skulle forstå og tolke Bibelen, og at den IKKE måtte oversettes til noe annet enn Latin. William Tyndale ble i 1536 kvelt, og deretter brent på bålet for å ha oversatt Bibelen til engelsk.
Jeg tror det er viktig at vi tar inn over oss at også våre meninger - vi kaller dem ofte for sannheter - i stor grad reflekterer flokkens syn. De er mindre våre egne enn vi nok liker å tro.
Flokkens reaksjoner mot annerledes tenkende er de samme i dag, som de alltid har vært. Menneskene har i så måte ikke forandret seg mye. Men i dag blir man, i Norge i hvert fall, ikke verken brent på bålet eller steinet, men flokken har en noe mildere former for å demonstrere sin motstand.
Man blir utstøtt - en moderne spedalsk.
I dag vil jeg vise dere et par vers dere har lest ofte, men i to versjoner. Den første versjonen er kopiert fra Bibelen 1978/85, den andre kopi av det materiellet Bibelen er oversatt fra - det vi referer til som grunnteksten. Se om du legger merke til forskjellen.
Bibelen 1978/85
1. Joh. 4:8-9: "Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham."
Grunnteksten
1. Joh. 4:8-9: "Det i mennesket som ikke elsker, har aldri hatt intimt fellesskap med Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart i oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha evig liv ved ham."
Hvis du vil sjekke dette selv, så er linkene her:
https://biblehub.com/interlinear/1_john/4-8.htm https://biblehub.com/interlinear/1_john/4-9.htm
Forskjellen er enorm på de to versjonene, for i den som står i 1987/85 oversettelsen av Bibelen står det:
- Den (personen) som ikke elsker, har aldri kjent Gud.
Mens grunnteksten sier noe helt annet
- Det (med referanse til løgnen i våre sinn) som ikke elsker ubetinget (agape) har aldri kjent Gud.
Ordet oversatt "kjent" er egnó fra rotordet ginóskó, og betyr betyr å ha et intimt, relasjonelt fellesskap med Gud. Det er et så intimt ladet ord at det også faktisk brukes om samleie.
Det Johannes sier, om vi skal være tro mot grunnteksten, er at DET i mennesket (løgnen) som ikke elsker ubetinget (agape) slik Jesus elsket alle mennesker uavhengig av deres prestasjoner, DET (løgnen) er ikke en del av Gud og har følgelig ikke noe fellesskap med Ham.
Rett ut på enkel norsk sier Johannes at løgnen (selvsagt) ikkehar sin opprinnelse i Gud.
Johannes sier ikke at det mennesket som ikke elsker slik Jesus elsket, aldri har kjent Gud og står utenfor Guds familie. Det hadde i så fall stått i sterk kontrast til Jesu liv og lære, der han elsket alle mennesker om de av samtiden var definert som syndere, fiender av Jesus, eller ikke hadde hørt/ville høre om ham.
Min konklusjon er derfor at det er viktig at vi leser Bibelen med en underliggende forståelse av at oversetterne, og ikke minst deres oppdragsgivere er påvirket av deres og samtidens lære. Jeg klandrer dem ikke, men ser at når deres underliggende tro, sannheter og doktriner utfordres og faktisk motsies av grunnteksten, så får de et problem de ikke uten videre kan neglisjere.
For skal man være tro mot grunnteksten mer enn rådende lære i et slikt tilfelle som 1. Joh. 4:8-9, faller kanskje hele tros-plattformen sammen? Derfor er det nok enklere å tilpasse enkelte utfordrende vers så de passer med egen og oppdragsgivernes lære og oppfatning av hva som er de basale sannhetene.
Tro mot grunnteksten eller samtidens lære? Svaret mitt er at alle bibeloversettelser reflekterer samtidens syn på Evangeliet, og mer tilpasser grunnteksten enn bruker den som råmateriale. Produktet Bibelen er mer deres syn på Gud, enn det grunnteksten forteller.