Fri vilje - ingen over, ingen ved siden!

Fri vilje i sammenheng med Guds kjærlighet er et tema mange er opptatt av. Har vi fri vilje uten begrensninger, har vi fri vilje med begrensninger, eller har vi ikke fri vilje i det hele tatt?

For det første så påstår ikke jeg å ha alle svar, men deler med deg min tolkning av vår frie vilje. Aller først vil jeg gi deg et eksempel i tråd med bildet - et brennende inferno av et St. Hans bål.

For noen hevder at mennesket har en fullstendig fri vilje uten begrensninger av noe slag, og at denne frie viljen er gitt oss av Gud. Uten denne frie viljen til å velge hva vi vil, når vi vil, kan ikke kjærligheten eksistere, er påstanden.

Det hevdes at vår frie vilje er så viktig for Gud at om noen av oss ikke skulle velge Jesus, og ved det velge evig fortapelse, så verken vil eller faktisk kan Gud overprøve vår frie vilje. For om Gud overprøvde den frie viljen han har gitt oss, vil han ikke lenger være kjærlig.

Det hevdes at kjærlighet ikke kan eksistere uten at vi har en fullstendig fri vilje!

Så om et menneske ikke velger Jesus, og ved det velger bort sin tilhørighet til djevelen og felles skjebne med ham, så er påstanden at om Gud da skulle nekte et slikt menneske å gå evig fortapt vil det være en ukjærlig handling. Derfor er altså det eneste kjærlige at Gud tillater evig tortur.

For å gjøre dette litt mer nært vil jeg du skal se for deg et St. hans bål som på bildet. Der står du sammen med din lille datter og ser på bålet. Som Gud elsker oss, elsker også vi våre barn. Forskjellen på oss og Gud er at Gud om mulig elsker oss mer (i hvert fall ikke mindre) enn vi elsker våre barn, og at Guds kjærlighet aldri svikter om så ett sekund.

Så skjer følgende, nemlig at din datter blir så begeistret av bålet at hun spør deg om lov til å gå nærmere, og til og med helt inn i sentrum av bålet. Det er åpenbart for deg at hun ikke forstår konsekvensene, og som en kjærlig forelder gjør du hva?

Du elsker din datter over alt på denne jorden, og du hadde hentet ned stjernene og gitt henne om du kunne. Som alle mennesker har hun en fri vilje til å gjøre det hun vil, og fordi du elsker henne så tillater du stort sett alt. Men ikke alt! For det er ikke alt som ganger henne på verken lang eller kort sikt, og av og til så må du faktisk overstyre hennes frie vilje, og la din vilje vinne.

Jeg regner med du forstår hvor jeg vil hen, og at bålet er et bilde på helvete. I helvete vil man, ifølge de som tror på dette, aldri dø men pines i alle evighet. Forsøk å se det for deg; pines og brennes i all evighet! De som ble brent på bålet fordi de var påståtte hekser og trollmenn ble pint i kanskje 5-10 sekunder men så var det heldigvis over. Så hvordan kan mennesker pines i all evighet i en sjø av ild uten å dø?

De som tror på helvete påstår (for at teologien deres skal henge sammen) at Gud skaper nye kropper som tåler brannskader og smerter UTEN å dø. Enkelte går enda lenger og sier at Gud skaper et overfølsomt smerte apparat i disse nye kroppene så straffen skal oppleves så hard som mulig. Helvete skal oppleves som et ordentlig helvete!

Spør deg selv; tror du virkelig på dette? Og spør deretter deg selv; hadde du virkelig ikke overprøvd din datters frie vilje, men i kjærlighet latt henne gå rett inn i et St. Hans bål? Selvsagt ikke, og alle mennesker skjønner at det eneste kjærlige er at Gud nekter mennesker å gå inn helvetes porter, uavhengig av hva de sier og mener de vil.

Så hva slags vilje har vi da?

Vel, la oss se litt på Gud først. Han er uavhengig av tid, rom og materie, og har en fullstendig fri vilje. Han påvirkes ikke av noe eller noen, men er den allmektige Skaperen av alt liv. I 1: Mos. 1:1 står det: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden."

Det forteller meg at FØR det eksisterte både tid, rom og materie, så eksisterte Gud. Han tok beslutninger av egen vilje før noe av det skapte var til. Et spennende poeng her er at den treenige Gud skapte en treenighet av treenigheter - det vi oppfatter som virkeligheten.

- Tid er er treenighet som består av fortid, nåtid og framtid. (i begynnelsen)

- Himmel (rommet) er en treenighet som består av lengde, bredde og høyde (skapte Gud himmelen)

- Jorden (massen) er en treenighet som består av gass, væske og fast materiale (og jord)

Gud valgte ved sin upåvirkelige frie vilje å skape deg og meg, og var og er hundre prosent upåvirket av skiftende tradisjoner og kulturer, omstendigheter, og selv naturlovene påvirker ikke Guds vilje. Han kan overprøve selv dem, og når han gjør det kaller vi det et mirakel. (reise mennesker opp fra døde, skape noe ut av ingenting)

Jeg håper du er enig i at vi mennesker ikke har dette nivået av fri vilje som Gud har, men at vi påvirkes av omstendigheter, tidsånden, kultur og tradisjon. Vår vilje er i høyeste grad begrenset, og vi har blant annet de foreldre vi har, og ble født på et sted og tidspunkt besluttet av Gud - ikke av deg! Du ble ikke spurt en gang, og din vilje var ikke med i Guds beslutningsprosess.

Bibelen sier at Gud utvalgte oss før han skapte verden, og at vi er alle forutbestemt til å leve evig sammen med ham. Det er en løgn at vi kan velge bort Guds evige relasjon ved å ikke velge Jesus inn i livet vårt. Det er også en løgn at om vi så måtte velge Jesus og evig liv i himmelen, og ikke gjorde det, at Gud i kjærlighet ikke vil nekte oss å pines i all evighet, under logikken: "Gud overprøver ikke den frie viljen, for da finnes ikke kjærligheten."

Du kan jo prøve det argumentet i retten når du står tiltalt får å ikke ha passet på at barnet ditt ikke gikk inn et et St. Hans bål og døde av skadene, men faktisk tillot det!

Konklusjon.

Myten om vår frie vilje må avlives, og samtidig den sataniske påstanden om at Gud ikke verken vil eller kan nekte noen mennesker - hans egne barn - å brenne evig i et helvete, og det fordi han elsker dem for høyt til å overprøve deres påståtte frie vilje?? For vår frie vilje er ikke fri, men underlagt vår Far i Himmelen. Det er akkurat som når dine barn er små og ikke vet sitt eget beste i alle ting. Du nekter dem å leke på motorveien, bade i en frådende elv, eller å gå inn i et St. Hans bål. Og du gjør det på grunn av kjærlighet, ikke sant? Så kjærlighet og begrenset vilje hører sammen, og er ikke gjensidig ekskluderende.