Har vi misforstått ordet " frelse"?

Frelse er kanskje det mest brukte ordet i kristenheten, men kan det være at vi har ilagt ordet en betydning det ikke har? I dagens leksjon skal vi se litt nærmere på dette, og bruke historien der soldatene spotter Jesus på korset.

Matt. 27:38-40: "Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: "Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels nå deg selv, hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset!"

- Frels deg selv, hvis du er Guds sønn, og stig ned av korset!

Frelse, her i verbs form, er oversatt av ordet "sōson" fra rotordet "sózó" (frelse) og betyr:

"å reddes fra fare."

I kristen terminologi har ordet frelse fått den feilaktige og ubibelske betydningen "å bli et Guds barn." Denne tolkningen fører til at man få to kategorier mennesker, satans barn og Guds barn der man må velge å bli det siste. Man er satans barn enten man vil eller ikke - det er din fødselsgave.

Frelse oversettes ofte "født på ny", og er vel sannsynligvis det mest brukte ordet i kristenheten. Kontrasten til frelst er ufrelst - noen kaller det født av Adam - og den kristnes livsoppgave blir da å bidra til å redde så mange som mulig ut av Adam slekten. Menigheters suksess måles opp i antall sjeler de har frelst og reddet fra evig tortur, og begrepene frelst/ufrelst betyr i kristendommens tolkning av Evangeliet å være enten Guds barn eller djevelens barn.

Men hva da med Matteus? Visste ikke han hva frelse betydde? Og hva med soldatene? Mente de at Jesus først måtte bli født på ny for å bli i stand til å stige av korset? Hva er sammenhengen mellom den nye fødsel slik kristendommen tolker den, og det klare å stige ned fra et kors du er spikret fast til?

Eller kan det være kristendommen som misforstår hva frelse er?

Jeg mener at kristenheten totalt misforstår hva frelse er. For det er ikke å bli et Guds barn, men å se at du er et Guds barn. Frelse er å reddes fra å leve livet ditt på løgnens premisser. Så det soldatene sa til Jesus var: "hvis du er Guds sønn, så redd deg selv og stig ned fra korset."

De hadde selvsagt hørt de mange historiene der Jesus ble påstått å ha helbredet syke, vekt opp døde, og gjort de mest utrolige mirakler, så de hånte denne påståtte mirakelmannen Jesus og sa: "bruk dine overnaturlige krefter og redd deg selv, hvis du nå er denne Jesus som alle sier du er?"

Og legg merke til denne setningen: "hvis du er Guds sønn, frels deg selv!"

Hvis soldatenes spørsmål til Jesus er korrekt fremstilt av Matteus, og frelse betyr å bli et Guds barn, blir hele setning totalt uforståelig. For om Jesus virkelig er Guds sønn; trenger han da frelse? Da burde soldatene heller ha sagt: "hvis du IKKE er Guds sønn, frels deg selv!"

Men om frelse heller betyr å bli reddet fra en fare gir soldatenes spørsmål til mening. Da forstår vi at spørsmålet rett og slett en spott til Jesus fordi de ikke trodde han var Guds sønn. For hadde han vært Guds sønn og hadde gjort alle de mirakler historiene om ham vitnet om, så hadde han klart å frelse (redde) seg selv og stige ned fra korset.

Jesu brukte ikke ordet frelse mer enn én gang, og Bibelens forfatter bruker heller en rekke andre utrykk for å beskrive hvordan det oppleves å bli reddet (frelst) fra løgnen i våre sinn. Her er noen eksempler:

-komme til sannhetens erkjennelse - bli en ny skapning - fra mørke til lys - fra satans makt til Gud

Alle begrepene forteller via bilder den forvandlende opplevelsen det er å plutselig se at Gud elsker deg uavhengig av dine prestasjoner.

Historien der soldatene spotter Jesus er slik jeg ser det et av de sterkeste bevisene på at kristendommen har feiltolket ordet frelse. For frelse er ikke å endre status fra satans barn til Guds barn, men det betyr å reddes fra fare. Det forklarer innholdet i soldatenes spørsmål til Jesus, der hvis han virkelig var mirakelmannen Jesus, sønn av Gud, selvsagt også var i stand til å redde seg selv (frelse seg selv) og stige ned fra korset.

Har vi misforstått hva frelse egentlig betyr? Denne historien, pluss utallige andre bibelske bevis sier et klart og tydelig JA til det.