demoner sa du?

1. Tim 4:1-2: "Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet."

"Ja, demoner. Det er de vi må passe oss for, for de turer fram og lurer og manipulerer masse mennesker så de faller fra troen."

Det er i hvert fall det kristendommen forkynner, men er det egentlig det Paulus mener? VI graver litt og ser på dette sammen.

Aller først ser vi på ordet demoner, oversatt av daimónion. Det er et intetkjønn, diminutivt substantiv, og betyr iflg Strongs:

en demon, det vil si en fallen engel. Daimónion refererer alltid til demoner i NT – det eneste unntaket er Apg 17:18 (som refererer til hedenske guder). Daimónion ("demon"), den diminutive formen av 1142 /daímōn ("demon"), formidler hvor fullstendig maktesløse demoner (falne engler) er mot Kristus (hans plan).

Okay, det vi ser her er at ordet betyr demon, men ikke nødvendigvis et åndelig vesen i betydningen "en fallen engel fra det påståtte opprøret i himmelen. Det kan også bety fallet i sinnet forårsaket av løgnen om at Guds favør måtte fortjenes. Og legg merke til at ordet oversatt"demoner", om du tolker det bokstavelig eller som jeg, billedlig, er fullstendig maktesløse mot Kristus og hans plan.

Å falle fra troen betyr IKKE å endre destinasjon fra himmel til helvete. Nei, nei og atter nei. Den tolkningen er fullstendig feil, og rett og slett religiøst svada og reinspikka løgn. Det betyr å bli ledet bort fra troen (pistis) som betyr:

- Troen (pistis) er alltid en gave fra Gud, og aldri noe som kan produseres av mennesker. Kort sagt er pistis ("tro") for den troende "Guds guddommelige overbevisning" - og derfor forskjellig fra menneskelig tro (tillit), men involverer den.

Det du ledes til er bokstavtroen, og fra å lytte til Jesu stemme på innsiden. Paulus beskriver dette fra/til-fallet slik i Kol. 2:20-23:

"Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds."

Å falle fra troen er å gå tilbake til Loven - grunnkreftene i verden - , og har ingenting med å miste statusen Guds barn å gjøre.

Begrepene "løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet " nevnes i samme åndedrag som ånder som fører vill og demoner, og betyr altså det samme. Løgnaktige hyklere betyr det det står, men begrepet avsvidd samvittighet skal vi se nærmere på.

Avsvidd er oversatt av kautēriázō (fra 2545 /kaíō, som betyr:

- å brenne med et glødende strykejern - kauterisert (et medisinsk begrep der man svir blodårer og nerver) - noe som ødelegger de "åndelige nerveendene." Kautēriázō refererte bokstavelig talt til å brennemerke en person med et glødende strykejern som svir kjøttet og demper (døver) nervene. Etter dette føler ikke personen lenger åpenbare impulser (glede eller smerte).

Samvittighet er oversatt av syneídēsis (fra 4862 /sýn, "sammen med" og 1492 /eídō "å vite, se") og betyr:

- samvittighet som slutter seg til moralsk og åndelig bevissthet som en del av det å være skapt i det guddommelige bilde. Samvittighet er altså er en gudgitt evne til å kjenne rett fra galt. Det er altså denne gudgitte evnen som sløves ned (brennes av) når vi går tilbake til Loven. Da begynner vi å nærme oss en konklusjon på hva "demoner" i dette tilfellet betyr, etter min tolkning.

Jeg lar Paulus selv forklare hvem de er disse: "ånder som fører vill, demoner og løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet", og i vers 3 sier han:

"Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk."

Demoner forklares å være de som forkynner Loven!

Vel vel, det ble lengre enn jeg trodde dette, men sånn ble det. For jeg tror ikke på verken demoner eller djevler, men at Gud er Allmektig "på ordentlig". Det er løgnen via Lovens krav, som er vår motstander. Det vil si, vi er vår egen verste fiende der vi så lett faller for fristelsen til å prøve å fortjene det ufortjente.

Paulus vil vi skal å forstå at Gud er alene på tronen, at alle mennesker er Guds barn, og at det eneste vi må "sloss for" er å ikke falle løgnen "straff og belønning" som selges via Loven.

Har masse mer å si, men det får vi ta en annen gang.