Er Hitler i Himmelen?

"Jeg kunne ikke tenke meg å være i Himmelen sammen med Hitler!" er et ikke uvanlig argument mot tanken om universell forsoning, der alle mennesker vil leve evig i Himmelen.

Men...

- og la meg provosere deg litt. Problemet med påstanden er ikke først og fremst idéen om Hitlers tilstedeværelse i Himmelen, men at den som fremsetter påstanden ser verden via systemet "straff og belønning".

Dette er det samme tankesettet - det som Bibelen kaller løgnen - som kom inn i verden i syndefallet der relasjon ble erstattet med prestasjon.

Så det reelle problemet med påstanden er ikke om Hitlers grusomme handlinger diskvalifiserer han fra Himmelen, men det ufornyede sinnet til personen som stiller det retorisk ladede spørsmålet.

La meg minne deg om Jesu grusomme død på et kors på Golgata. Både de som utførte den forutgående torturen, selve korsfestelsen, og mobben som i en rus av blod, vold og drap heiet på torturistene og drapsmennene fikk alle som én følgende "dom" av Jesus:

"Far tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!"

Responsen fra Gud kom ikke fra systemet straff og belønning, men fra ubetinget kjærlighet. Og legg merke til at ingen ba om tilgivelse, ingen angret sine handlinger eller samtykkende deltakelse, men på tross av dette ble de kollektivt tilgitt. Dette er den ubetingede kjærlighetens natur.

Tilgivelsen var ingen anerkjennelse og legitimering av torturen og drapet, langt der i fra. Men den var ganske enkelt det naturlige svaret fra Gud som ER kjærlighet.

Spørsmålet er altså ikke hvorvidt Hitler fortjener Himmelen eller ei, men om du speiler Guds ubetingede kjærlighet eller løgnen om straff og belønning.

Hvis du ikke som Jesus tilgir ubetinget, om så dine egne torturister og mordere, er sinnet ditt fremdeles infisert av den samme løgnen som førte til syndefallet der idéen om at gode gjerninger belønnes, de dårlige straffes ble innført.