ET MEGAPROBLEM

Vi har et megaproblem. Ikke bare er det megastort, men det er også uløselig. Som du vet er kristendommen helt tydelig på at noen mennesker kommer til himmelen, andre til helvete. Det som avgjør din evige skjebne er i hvor stor grad du klarte å leve etter et sett med regler og bud.

"Men hvorfor er dette et problem?" tenker du kanskje. "Det er jo fritt valg om man velger å bevisst bryte reglene, eller å holde dem. Og de som velger å leve i synd og bryte Guds bud må også ta konsekvensen!"

Du har helt rett, og jeg er hundre prosent enig forutsatt at Gud faktisk hadde gitt oss et sett regler alle mennesker klarte å forstå. Som en fartsgrenser feks. Alle forstår jo at når skiltet sier 80 KM, så er det 80 og ikke 90, 100 eller 110. En fartsgrense gir ingen rom for tolkning, og alt over 80 medfører en konsekvens.

Men som kristen er det ikke så enkelt, for det finnes ca 40 tusen kirkesamfunn der alle har en litt ulik tolkning av hvilke bud og regler du må holde. Og til og med innad i den enkelte menighet, som jeg erfarte i Filadelfia Vennesla, er det grupperinger som tolker ulikt. Noen mente det var greit å drikke alkohol, andre var helt sikre på at det var en synd som skilte deg fra Gud. Det var også ulike syn på gjengifte, homofili, tienden og en masse andre tema.

Det er derfor ikke urealistisk å tenke seg at i de 40 tusen kirke- og menighetssamfunn er i i hvert fall 10 litt ulike syn på hvilke regler som gjelder, og da ender vi opp med ikke mindre enn totalt 400 tusen sett med regler!

Det er dette som er den kristnes megaproblem. For hvilke regler er det egentlig som gjelder? Den eneste farbare løsningen for den kristne blir derfor som regel å finne seg en menighet man trives i, og å tro blindt på de reglene som gjelder der. De kristne menigheter som har regler som avviker for mye fra "dine" påstås å være frafalne kristne som bevisst velger å tro på det som passer dem (klør i øret) og er derfor på vei til et fortjent helvete.

Men så kjenner du kanskje en eller flere som går i den menigheten, og du vet jo at de er skikkelige og ordentlige mennesker som bare tror på det som forkynnes? Skal Gud virkelig sende dem til helvete på grunn av det?

Jeg har i årenes løp vært i mange menigheter, og har til gode å finne to menigheter med helt identiske regler. Alle har sine litt forskjellige tolkninger om hva som gjelder, men er alle tydelige på at din evige skjebne er hundre prosent avhengig av i hvor stor grad du klarte å holde deres tolkning av Guds ufravikelige bud. "Det er jo bare å lese det som står svart på hvitt og gjøre det" er deres enkle budskap. Det er jo enkelt, ikke sant??

Men siden ingen menigheter tolker helt likt vil du i en menighet kvalifisere til himmel, mens i en annen til helvete. Det sier seg selv at dette kan da umulig stemme??

Jeg tror ikke lenger på at Gud har gitt oss en eneste regel, langt mindre et sett av dem som en slags light utgave av Loven, og at i hvilken grad vi holder dem er det som skal avgjøre vår evige skjebne. Hvis så var tilfelle måtte Gud i så fall ha forsikret seg om at vi alle forstod dem likt så vi ikke endte opp i helvete basert på en ren misforståelse. Men det vi ser er at ingen tolker "Guds bud" likt, og forvirringen om hva Gud faktisk krever av oss er fullstendig og total.

Det er det komplette regel-kaos der alle hevder å ha fasiten, og vi har etter hvert pinsevenner, frikirker, statskirker, metodister, adventister, katolikker og protestanter. Og når vi tar med alle de andre religionene blir det enda mer uforståelig. Ikke har de en Bibel som oss, og deres regler er i våre kristne øyne det rene vanvidd. For det er jo kun vi kristne som vet hva Gud krever, ikke sant? For i vår Bibel står det klart og tydelig at "ingen kommer til Faderen uten ved meg," som betyr at du må tro på Jesus og holde et definert sett av regler. Og der er selvsagt de som du tror på, for det er jo din menighet som har de ene rette, sanne og bibeltro tolkningen.

Som jeg påstår i overskriften, vi som menneskehet har et megaproblem. For ingen religioner er enige om veien til Gud, himmel eller hva man velger å kalle det. Og innad i religionene, kristendommen inkludert er det flere utgaver av veien der noen er harde og krevende, andre enklere. Det finnes liberale, konservative, de midt i mellom, og de ultra nådiske. Er det i det hele tatt mulig å finne en vei vi kan enes om, som gir mening i både hjerte og hode og som du kan forklare til en seksåring på under ett minutt?

Ja, det er mulig, og det er at alle mennesker er Guds barn i kraft av Guds utvelgelse før jorden grunnvoll ble lagt. Du og jeg ble altså utvalgt av Gud til å være Hans barn til evig tid, og det er i kraft av denne utvelgelsen og ditt guddommelige "far-barn" forhold til Gud du kan se fram til et evig liv sammen med Gud.

Bibelen er full av vers og brev som sier dette, og ett av dem er i Ef. 1:4-6:

"I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt."

Et annet vers finner vi i Rom. 8:29-30:

"Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort."

Jeg tar med et siste vers, i Ef. 2:8-10:

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." Svaret på hvem som blir med i det evige livet med Gud kan bare være ALLE. For det kan umulig handle om vår evne til å holde et sett med regler ingen kristne har klart å bli enige om selv etter to tusen år. Og hva med de som ikke har en Bibel, som faktisk er over 3 milliarder mennesker? Har Gud virkelig latt deres evige skjebne være avhengig av de kristnes evne til å dele ut Bibler til de "unådde"? Det er i så fall rene lotteriet om du i det hele tatt blir gitt en mulighet til å velge Jesus, og å gjøre ditt beste for å holde ut til enden.

Nei, det er bare ett svar og det er ikke bare enkelt å forstå, men det stemmer også med hvordan vi alle tenker i vårt indre. Alle blir med, for Gud er kjærlighet og etterlater ingen av sine barn Han elsker så høyt. Kjærligheten er universell, og trenger heller ikke et språk for å deles. Bare se på en nybakt mor og hennes baby. Det formelig strømmer kjærlighet begge veier, og det helt uten at det sies eller gjøres noe som helst. Det er i fellesskapet og nærheten magien skjer, og det er det samme med Guds kjærlighet.

Du trenger ikke å si eller å gjøre noe for å ha felleskap med Gud - du trenger bare å være til. I Rom. 10:5-8 beskriver Paulus kontrasten mellom gjerningens vei til Gud, og nådens universelle vei.

"Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Det mennesket som lever etter budene, skal ha liv ved dem. Men den rettferdigheten som kommer av tro, sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned – eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte." Det "ordet" som er i ditt hjerte er oversatt av rhema, og betyr: "Jesus som taler sitt livgivende ord i ditt hjerte." Men det du kanskje ikke visste er hvem Paulus referer til når han sier at de har Jesus i sitt hjerte? For det er ikke det vi vil kalle troende eller kristne, men de andre, de ikke-kristne. Det blir tydelig om vi leser innledningen i Rom. 10:1-4:

"Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst. For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig." Paulus skriver til ufrelste, og sier rett ut at de som ufrelste har Jesus i hjertet. Dette er bare ett av flere bibelsteder som bekrefter at eneste løsning på spørsmålet, "hvem blir med" er alle. Gud kan umulig ha utvalg kun noe få til evig liv, og andre til evig pine. Det er ikke i nærheten av verken logisk eller forståelig. Og at "noen" er utvalgt er Bibelen helt klar på, og det du trenger å tenke over om disse noen er "alle" eller bare "noen få." For meg er problemet løst, og jeg anser i dag alle mennesker å være Guds barn før verdens grunnvoll ble lagt og du hadde mulighet til å påvirke Guds valg enten positivt eller positivt. Vi ble valgt, og verken valgte eller fortjente det. Ingenting annet gir mening, og jeg mener kristendommens mange ulike tolkninger om hvilke regler som gjelder på mange måter beviser at alle mennesker blir med.

Mitt svar er at eneste forutsetning er at du er et menneske, for Gud sa en gang i 1 Mos. 1:26: "La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!"