har du riktig gudsbilde?

Joh. 5:37-40: " Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv."

Det var de skriftlærde som nektet å anerkjenne Jesus som Guds sønn, og årsaken er sjokkerende:

- deres Gudsbilde stemte ikke med Jesus!

De hadde studert Skriften så dypt og inngående at de kjente til hvert eneste ord som stod der, men deres konklusjon ble at Jesus IKKE kunne være Guds sønn.

Den teologiske avstanden var for stor!

Og bare se for deg deres reaksjon når Jesus sier at de aldri har hørt Guds røst, ikke sett Guds skikkelse, og at Guds ord ikke er i dem. Jeg mener, dette var mestere i Skriften, de kunne sitere Loven utenat, og så blir dette dommen fra Jesus?

Hva var det de troende jødene bommet på?

De dyrket bokstaven og sitt eget intellekt, og ble i praksis sine egne guder. For det var de som visste best, og det var kun de som hadde det ene sanne bildet av Gud - sannheten som kristne kaller det i dag.

For det samme skjer i dag som da, at kristne dyrker seg selv. De sier de er trofaste mot Ordet, mot Bibelen, men ender opp med å være troløs mot Jesus.

Som de troende jødene gir de ikke slipp på sine tolkninger av bokstaven, og "vil ikke komme til Jesus".

Som Jesus ble avvist av de bokstavtro, blir også jeg (og kanskje du også?) Da må du huske på å ikke ta det personlig, for det er ikke deg som person de avviser, men dine tanker og meninger.

For når en person bygger sin tro på Bibelens ufeilbarlighet og dermed bokstaven i seg selv, vil enhver tanke som utfordrer dette rokke ved deres tros-fundament. Dette er så ubehagelig at de som et forståelig forsvar avviser den som kommer med disse nye tankene.

Mange kristne bygger troen på systemet straff og belønning, der hele poenget med å være en kristen er å unngå helvete. Og jeg har mange ganger hørt argumentet; "om det ikke finnes et helvete, hva er da visten med å være en kristen?"

Mitt svar på det er: "hvis det ikke er dødsstraff for å skille meg fra kona, hva er da vitsen med å være gift?"

De bokstavtro har ikke evig liv, der det evige livet (Joh. 17:3) er å leve i et personlig, intimt forhold til Jesus. Deres forhold til Gud er å gjøre akkurat nok så de unnslipper helvete, og de lever som fortapte kristne.

De motiveres av frykt!

Mange har ennå ikke forstått at i "kjærligheten finnes det ikke frykt, for den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten." 1 Joh. 4:18.

Bokstavtro kristne vil alltid avvise Jesus, for de er slaver av bokstaven der de skulle være "slaver" av Ånden. Deres motiv for å være kristen er å unngå straff og å i beste fall oppnå en belønning.

Gi derfor stemmen på innsiden vetorett over bokstaven, og alt som ikke stemmer med ubetinget kjærlighet kan du stryke ut og bruke Jesu blod som korrekturlakk.