HØR PÅ MEG I STEDET!

Dette var i praksis Jesu budskap til de skriftlærde og bokstavtro jødene. Der de var sikre på at de gjorde rett i å sette all sin lit til Skriften, sa Jesus at de fra nå av heller skulle høre på ham.

Jeg tror jeg aner litt om hvordan de reagerte når Jesus sa dette til dem, for jeg har vært i akkurat samme situasjonen. I mange år hadde jeg lest og studert Bibelen, og da mener jeg studert. Jeg brukte mange timer hver eneste ukedag i over 10 år, og i helgene gikk det ofte fra morgen til kveld.

Jeg fikk etterhvert en stor kunnskapsbase, og delte denne som forkynner og bibellærer. Men så opplevde jeg noe av det samme som jødene gjorde da Jesus sa til dem i Joh. 5:39-40: "Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv."

Som jødene hadde jeg endelig landet en teologi basert på det jeg mente var den riktigste tolkningen av Bibelen. Jeg hadde alle svar, men nå forstod jeg ingenting. Det var som å stå foran Jesus og høre ham si: "hva med å lytte til meg i stedet?"

Det som hadde skjedd var at jeg hadde blitt kjent med Håkon Hornland. Han var leder i Nådekirka på den tiden, en liten menighet jeg gikk i. Håkon var, og er bare den mest ydmyke, varme og omtenksomme person du kan tenke deg, og jeg hadde aldri møtt en som ham. Men det budskapet han forkynte gikk stikk i strid med min kunnskap, for han sa rett ut at alle mennesker er Guds barn i kraft av Guds utvelgelse.

Det var så mye nåde at jeg fikk problemer med, ja med bokstaven.

På den ene siden elsket jeg dette nådefulle og universelt inkluderende budskapet, og det var så utrolig deilig å høre på. Men på den andre siden kom det i konflikt med kunnskapen, og jeg vinglet derfor mellom å tro og ikke tro på det Håkon sa. Det var ganske enkelt for godt til å være sant? Til slutt ble konflikten i meg så stor at jeg forstod at jeg måtte ta et valg mellom kunnskapen og dette for meg totalt nye nådebudskapet fra Håkon.

Men jeg klarte ikke å velge, men klarte heller ikke å leve med konflikten. En dag da frustrasjonen gjorde skikkelig vondt mer ropte enn sa jeg til Gud: "Dette fikser jeg ikke lenger. Enten er Håkon en løgner eller så har jeg tatt feil i absolutt alt. Vet du noe? Jeg nekter å lese så mye som ett eneste ord til i Bibelen eller å høre på en eneste forkynner, inkludert Håkon, og du får heller ta en "Paulus" en gang til. Jeg akter herved all min kunnskap for søppel, og så må du lære meg personlig hvem du er, og hvordan du tenker om oss."

Det var mer et rop om hjelp enn en bønn om åndelig veiledning, men gjett om jeg er glad jeg reagerte på denne måten. For DHÅ begynte med en gang å åpenbare Gud for meg, og for en opplevelse. Absolutt alt DHÅ viste meg gav mening, var logisk, og ikke minst kom det alltid med en dyp fred og glede. Der jeg som Bibelstudent ofte ble frustrert over selvmotsigelser og til og med direkte feil i oversettelsen, produserte åpenbaringene fra DHÅ alltid fred og glede.

Rom 14:17: "For Guds rike (Jesu herredømme i den enkelte) består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd."

Hvorfor jødene valgte å ikke høre på Jesus, men heller ble hans motstander og forfølger vet jeg ikke. Men jeg kan forstå dem på et vis. For deres posisjon i samfunnet baserte seg på deres tolkninger av Skriften, og om de mistet den ville de samtidig miste ikke bare posisjonen i menigheten, men også den makten og rikdommen som fulgte med deres tette samarbeid med Romerne. Det samme skjer i dag. Jeg kjenner forkynnere og pastorer som av frykt for å miste jobben velger å høre mer på Bibelen enn på Jesus. For om de forkynte det de innerst inne kjenner er riktig vil det koste for mye, sier de. De velger samme løsning som jødene - en trygg jobb og inntekt framfor å være ærlige i sin forkynnelse. Jeg fikk det rådet mange ganger, at om jeg bare lot vær å forkynne det mest radikale så ville jeg ha en stor framtid som forkynner. For jeg var visst et naturtalent som forkynner og lærer, og alt å til rette for at jeg kunne leve godt som av å stå på plattformen. Men jeg måtte tilpasse meg og ikke forkynne det mest kontroversielle, men holde meg til den aksepterte læren.

Det kostet meg mye å høre på Jesus, det kan jeg underskrive på. Derfor forstår jeg de som ikke tør å gjøre det, for som meg vil de miste jobben, anseelsen, kristne venner, og være uvelkommen i stort sett alle kristne menigheter og sammenhenger. I tillegg blir du aktivt forfulgt og trakassert både på sosiale media og ved at pastorer og forkynnere tar direkte kontakt og på Guds vegne dømmer deg til helvete. Men det er bare det at du slipper å lære deg å tåle denne uretten, for det gjør DHÅ for deg. Han fornyer ikke bare ditt sinn, men også din karakter og væremåte. Der jeg før ble sint for ingenting, kan jeg nå bli skjelt ut og dømt både hit og dit uten at det rører noe som helst i meg. Og det er ikke meg som har tatt meg sammen, men det er ene og alene et verk av DHÅ. Jeg vil slutte med et vers der Jesus setter en kontrast mellom Skriften og hans nådebudskap, og vil oppfordre du som leser til å lytte innover mer enn utover. Kilden på innsiden er i motsetning til Bibelen ikke i konflikt med seg selv, og Hans veiledning og åpenbaringer fyller deg alltid meg fred og glede. Matt. 5:43-48: "Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,• og be for dem som *mishandler dere og• forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen."