Jeg er ikke imot bibelen

Nei, det er ikke Bibelen jeg angriper, men jeg er ikke enig i kristendommens tolkning. Vi er enige om mye, som at Jesus er Guds sønn, han døde på et kors, stod opp igjen, og at han er verdens frelser. Men så skjærer det seg for meg, og når den samlende Jesus blir frontfigur for en sorterings-teologi hopper jeg av.

For jeg tror altså ikke på at mennesker skal sorteres inn i to grupper, der en skal til himmelen, de andre til helvete. Da er jo ikke Jesus hele verdens frelser, men frelser bare for noen få. Og Gud, som vil at hele verden skal bli frelst taper på målstreken for satan?

Og mens vi snakker om satan, han tror jeg heller ikke på. Heller ikke demoner, onde åndsmakter eller andre former for onde vesener som vil oss til livs.

Men igjen, det er ikke Bibelen i seg selv jeg er imot, men jeg rett og slett tolker den annerledes.

En annen ting med Bibelen jeg ser annerledes på, er at der kristendommen nærmest har gjort til til en hellig relikvie ser jeg på den som ei bok skrevet av mennesker med sine tanker om Gud.

Jeg tror ikke Bibelen er Guds ord, men at boka inneholder ord OM Gud. Den må leses i lys av tiden den ble skrevet, og forstå at forfatteren var et vitne som beskrev Gud på sin måte.

Jeg har også min mening om styrkeforholdet mellom Bibel og Ånden, og er av den oppfatning at Åndens stemme alltid skal vinne over vår tolkning av Bibelen. Kristendommen mener det motsatte, at Bibelen skal vinne over Åndens stemme.

Vel, det sa ikke Jesus i hvert fall, slik jeg ser det.

Jeg synes kristendommen mer dyrker ei bok, og kanskje aller mest deres tolkning av den, enn Jesus. De slipper ikke til DHÅ i menigheten, men dyrker og opphøyer hva deres kloke hoder har tolket seg fram til.

Jeg mener helt bestemt at kristendommen er overmoden for en rekonstruksjon, og derfor lanserer jeg mine tolkninger av kjente bibelske tekster. Det nyeste jeg har tatt fatt i er satan, og hans eksistens. Og hvis min avlysning av helvete fikk konsekvenser, vil min avsetting av satan ikke skape mindre bølger.

Men sånn er det, det er det jeg opplever som mitt kall, å stille kritiske spørsmål til oppleste og vedtatte sannheter. Og er det ikke det som er DHÅ sin oppgave i våre sinn? - å rive ned tankebygninger som er løgner om Gud i sannhetens drakt?

Ingen vil kjempe for å beholde en løgn, men alle kjemper for sannheten. Men hvordan kan DHÅ da få fornyet sinnet ditt hvis du har bestemt deg for at "sånn er det!"

Du må rett og slett ta inn over deg at mye av dine sannheter faktisk er løgn. Jada, det er brutalt, men det er veien vi alle må gå. For hvis ikke det er slik er altså du den eneste som ikke trenger sinnets fornyelse, for du forstår og vet alt allerede.

Men ingen av oss vet og ser alt, og må tillate at DHÅ fjerner løgner fra våre sinn så vi ser klarere og klarere hvem Gud er.

Din utfordring er at du er sikker på at løgnene er sannheter, og vil på autopilot kjempe imot.

Jeg vet, jeg har gått den veien i mange år.

Vær åpen for ny åpenbaring, ellers blir du stående på stedet hvil. Tillat sinnets fornyelse, slutt med avgudsdyrkingen av Bibelen, og begynn å lytt innover. Det er der, og bare der fasiten finnes - Jesus i ditt eget hjerte.