Makter og myndigheter.
Makter og myndigheter og andre liknende utrykk brukes av kristendommen som bevis på at det ikke bare finnes en satan, men at han også er en verdig motstander. Det er jeg uenig i, og i denne artikkelen skal vi grave litt i Efeserne 6:10-20.
"10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, 20 det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal."
"10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep."
Rustning er oversatt av panoplia, og betyr å ta i bruk Guds ressurser som allerede er i oss. Det gjør at vi ikke sloss for seier, men fra seieren Gud i Kristus vant på Golgata. Seieren på korset var seier over religionene som påstår at Guds favør må fortjenes ved gode gjerninger.
Paulus beskriver de kristnes forhold til Jesus som å ha sine røtter i han. Om å være bygget på han. I alle sine brev prøver Paulus å avsløre kjernen i religioner, filosofier og ideologier. At det er noe menneskeskapt, noe vi kan kontrollere, noe vi kan mestre – og dermed noe som appellerer til vår menneskelige natur. Hans budskap er at Jesus ikke må reduseres til dette.
Kol. 2:7-8: "Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus."
Djevelen er oversatt av diábolos og betyr å baktale, anklage, ærekrenke, en baktaler; en falsk anklager; urettmessig kritiserer for å såre (ondsinnet) og fordømme med den hensikt å bryte et forhold. Det betyr IKKE Satan med stor S, og her er en lenke til en artikkel som forklarer dette grundig.
"12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."
Kjøtt og blod betyr ganske enkelt oss selv. En kamp mot ens eget kjøtt og blod er måten Paulus beskriver hans tidligere religiøse liv som bokstavtro jøde, der han sloss mot seg selv for å holde loven så langt det var mulig. Dette er en kamp ingen mennesker til nå har klart, og du blir garantert ikke den første.
Makter er oversatt av arché, og betyr det opprinnelige, det som var den rådende maktfaktoren da Paulus levde, altså Loven. Det var med denne makten hans tidligere oppdragsgivere jødene, en tid etter Paulus fikk sitt møte med Gud på vei til Damaskus, brukte da de prøvde å få han drept.
Apg. 9:22-23: "Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Den salvede. En god stund senere la jødene planer om å drepe ham."
Åndskrefter er oversatt av eksousía, og består av ek, "ut fra", som forsterker eimí, "å være, være som en rettighet eller privilegium") – autoritet, tildelt makt; delegert fullmakt ("autorisasjon"), som opererer i en utpekt jurisdiksjon.
Enkelt sagt, det betyr den eksisterende religionen, jødedommen, og de som utøvde denne makten/kreftene.
Verdens herskere i dette mørket (kosmokratoras skotous) betyr de som sitter med makten i den delen av verden Paulus opererte i. Mørket betyr et moralsk mørke skapt av manglende evne til å forstå guddommelige ting. Dette mørket, blindheten for nåden, var årsaken til at Jesus kom til de fortapte får av Israels hus – jødene – for at de kunne omvende seg (tenke annerledes) om sitt forhold til Gud som de var sikre på måtte kjøpes via gode gjerninger.
Ondskapens åndehær i himmelrommet (pneumatika ponērias epouraniois) betyr ond åndelig påvirkning – ikke en hær av demomer som spyr ut sin gift over oss. Paulus og Johannes bruker ordet ond for å beskrive Lovens alle bud og regler som holder menneskene i trelldom, og nekter dem et personlig forhold til Jesus. Det denne bibeloversettelsen kaller ondskapens åndehær, er etter min tolkning bedre oversatt "den onde virkningen regler og bud påfører et menneske." Og tro meg, jeg har vært på mottakersiden og vet hvilken ondskap dette bringer inn i et menneskeliv.
"14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord"
Sannheten (alétheia) betyr åndelig sannhet åpenbart til et menneske, virkeligheten i kontrast til illusjonen (les Loven). Husk det er Paulus som skriver, og han advarer mot loviskhet - ikke djevler og demoner! Den ondes piler er ikke satan som bruker pil og bue, men Lovens umenneskelige krav som prøver å penetrere ditt sinn. Derfor trenger du, retorisk sagt frelsen hjelm, som redder deg fra løgnen. Guds ord (rhēma Theou) er ikke Bibelen, det er utrolig viktig at du forstår. Men det er Guds ord åpenbart til mennesket, som i denne sammenhengen er de ordene Ånden talte til Paulus når han ble frelst/reddet fra løgnen han levde under.
"19 Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, 20 det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal."
Her ser vi klart og tydelig at Paulus ber om å få de rette ordene der og da, når han skal tale. Dette er i sterk kontrast til tidligere taler, da han siterte Skriftene.
Alle Paulus sine brev har samme tema, Lov kontra nåde. Han bruker sterke ord for å forklare faren ved loviskhet, og det er disse ordene og utrykkene kristendommen tolker til å bety satan og demoniske krefter. Ved å tro det sloss vi på feil arena, mot en ikke-eksisterende fiende. Det gir det resultat at den virkelig fienden, lov, bud og regler får leve uforstyrret i menigheter, kirker og i den enkelte kristnes liv.
Jeg sloss ikke mot verken satan eller demoner, for jeg tror ikke de eksisterer. Men jeg sloss mot alle former for sorterings-teologi, som kristendommen som ved sine ulike regler og bud fører mange ut i trelldom, og nekter dem et personlig forhold til Jesus.
Det er det verd å sloss for....
Comments