uverdig

Kristendommen er selvutslettende fordi den bygger på at du er en feilvare som Gud ikke kan ha fellesskap med.

Du er UTENFOR!

Etter frelsen er du fremdeles den samme feilvaren og totalt uten verdi i deg selv. Fellesskap med Gud er kun mulig fordi når Gud ser på deg, ser Han Jesus. Hadde han sett deg hadde du blitt sendt direkte til helvete.

Det syke med kristendommen er at din verdi ligger i at du anerkjenner din verdiløshet, og at du i deg selv ikke fortjener det gode. Først da får du en verdikupong - Jesus - du kan vise fram til Gud, og det er kun de som har denne "kupongen" Gud vil la leve.

For å kunne leve i Guds velsignelse og med Hans favør over ditt liv, må du konstant erkjenne din verdiløshet i deg selv. Hvis du faller for fristelsen til å tro at du at du i deg selv er verd å elskes av Gud, er veien til fortjent evig pine i helvete ikke langt unna.

Eneste medisin er å atter en gang innse at du "i deg selv" er søppel, skrap, en verdiløs makk, og igjen motta den totalt ufortjente gaven som er å kunne gjemme deg bak Jesus, og at han går god for deg.

Det er kun Han som gjør at Gud tåler deg. Uten Jesus er Guds rettferdige dom at du skal tortureres i helvete til evig tid.

Din verdiløshet er faktisk så voldsom at du er råtten tvers igjennom, full av synd og umoral, og du fortjener det verste av det verste.

Din menneskelighet må straffes, og du får en evighet i helvete til å angre på at du var så stolt at du trodde det var nok å være menneske.

For det er det ikke!

Alle mennesker er verdiløse og hundre prosent feilvare. For dette fortjener alle og enhver evig pine i et flammende helvete. Forstår du ikke dette er din evige skjebne forutbestemt av en rettferdig Gud.

Du fødes som feilvare med destinasjon helvete!

Eneste redning er å anerkjenne din totale verdiløshet, og å angre dypt og inderlig til din redningsmann - Jesus. Hvis du virkelig mener alvor med din anger vil du får din verdikupong. Den gir deg et ufortjent wildcard til Himmelen, og du slipper å bekymre deg for helvete.

Dette betyr at Himmelen befolkes KUN av de som har erkjent sin verdiløshet. De fortjener altså ikke å være der, og det er derfor de er så lykkelige, sier kristendommen. De har vunnet hovedgevinsten i Lotto uten å en gang spille, og er fullt ut klar over at de egentlig fortjente å være i helvete.

Jeg forstår ikke at jeg en gang var med på dette, men sånn er det. Det var frykten som motiverte meg, ikke noe annet. Og det samme ser jeg i benkeradene i dag. Menigheten består av mennesker som i frykt for helvete godtar sin verdiløshet, og ved å gjøre det håper å unnslippe det helvete de egentlig fortjener.

Håper de våkner en dag, slik jeg gjorde.

Til sist. Tror pastorene egentlig på det de forkynner? Jeg tror faktisk ikke det, gjør du?