vår skjebne er forutbestemt

Din og min skjebne er allerede bestemt, og vi leser i 2 Tim. 1:9: "Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av,,,,"

I Paulus brev til Timoteus står det noe jeg vil du skal få med deg. Sånn ved første øyekast kan det se ut som om det ikke er noe spesielt, der Paulus sier at frelsen ikke er av gjerninger, men av nåde. Og det har vi jo hørt før, ikke sant?

Men om vi graver litt i det som kommer etterpå, der det står "etter sin frie vilje og nåde som er gitt oss i Kristus fra evighet av" blir påstanden fra Paulus noe helt annet enn at "frelsen er av nåde."

Sånn før jeg begynner å grave litt i grunnteksten kan jeg si at det Paulus sier til Timoteus, er at han og Paulus ble frelst, ikke bare før de ble født, men som det første Gud gjorde.

Deres skjebne var forutbestemt!

Dette gjelder selvsagt også oss, og alle mennesker er forutbestemt av Gud til å være Hans barn fra evighet til evighet".

Ok, la oss se på hva grunnteksten forklarer, og vi begynner med ordene : Etter (kata) sin (idian) frie vilje (prothesin)

Kata:

- ned fra, dvs. fra et høyere til et lavere plan, med spesiell referanse til endepunktet (endepunktet)" (J. Thayer).

Enklere sagt, det blir som avsenderen, den aktive parten har besluttet.

Idian:

- unikt ens eget, særegent for individet. 2398 /ídios ("unikt ens egen") er "sterkere enn pronomenet ('egen'). Dette ettertrykkelige adjektivet betyr 'privat, personlig' " (WS, 222). Det er et mye mer personlig innhold enn kun "sin", og idian bærer i seg Guds pasjon og kjærlighet for menneskeheten.

Prothesin:

- prothesis (fra 4253 /pró, "før" og 5087 /títhēmi, "forsettlig fremsatt") - riktig, forsyn - bokstavelig talt, "en fremsettelse på forhånd for et bestemt formål ("Guds pre-tese"). Det betyr mer enn vilje/noe man ønsker, men noe helt konkret Gud har besluttet på forhånd og som vil gjennomføres.

Så kikker vi på denne delen av setningen: "nåde som er gitt oss i Kristus fra evighet av," nåde (charin) gitt oss (dotheisan) i Kristus (en Christō) fra evighet av (pro chronōn aiōniōn)

Charin:

brukes i første rekke om Herrens gunst – fritt utstrakt til å gi seg selv bort til mennesker (fordi han "alltid lener seg mot dem").

dotheisan:

gi uten vederlag

en Christō:

Kristus er oversatt av Christo, men ordet en er verd å legge merke til. Det betyr i (inne, innenfor); (figurativt) "i riket (sfæren) av," som i tilstanden (tilstanden) der noe opererer fra innsiden (innenfra).

Kristus er altså inne i oss, som i brevet referer til Paulus og Timoteus, men som også gjelder hele menneskeheten. Det var dette som Paulus fikk åpenbart da Gud stoppen han på veien til Damaskus, at Jesus var i Paulus/en del av ham. Og ikke bare var Jesus i Paulus, men i alle mennesker på jorden. (ref. alt i alle)

pro chronōn aiōniōn:

Dette er oversatt "fra evighet av" og betyr ord for ord:

pro:

- før, tidligere enn, som klart forteller at frelsen, ikke bare til Timoteus og Paulus men til alle mennesker skjedde før de opplevde den - det vi ofte kaller frelses-øyeblikket. Du og jeg var altså frelst lenge før det ble virkelig for oss - ja til og med før vi var født.

chronōn:

- tid (generelt), satt i rekkefølge (en "rekkefølge av øyeblikk"); tid i varighet i den fysiske verden, suverent fordelt av Gud til hver person. Tiden, rett og slett.

aiōniōn:

- ordet er et adjektiv, avledet fra 165 /aiṓn ("en alder, som har en spesiell karakter og kvalitet") - riktig, "alderslignende" ("som-en-alder"), dvs. en "alderkarakteristikk" "(egenskapen som beskriver en bestemt tidsalder); (figurativt) den unike kvaliteten (virkeligheten) av Guds liv som virker i den troende, dvs. når Herren manifesterer sitt selveksisterende liv (som det er i hans syndfrie bolig i himmelen).

"Evig (aiṓnios) liv opererer samtidig utenfor tid, inne i tid og utover tid - dvs. det som gir tiden sin evige mening for den troende gjennom tro, men er også tidsuavhengig. Se 165 (aiōn). aiṓnios fokuserer ikke på fremtiden i seg selv, men heller på kvaliteten på alderen den forholder seg til. Således lever troende i "evig (aiṓnios) liv" akkurat nå, og opplever denne kvaliteten på Guds liv nå som en nåværende eiendom. (Legg merke til Gk nåtid for å ha evig liv i Joh 3:36, 5:24, 6:47; jf. Ro 6:23.)]

Hvis du fremdeles henger med er disse ordene fra Paulus helt utrolige. De bekrefter at hele menneskeheten er forutbestemt til frelse og evig liv hos Gud. Men kanskje greit å ha litt kunnskap bak påstanden, om du må forsvare ditt ståsted?